Nytt tiår og nye muligheter!

Kjære alle villsaukollegaer og andre som holder gammelnorsk sau under andre regimer.

Vi har ulike grunner til å ta vare på denne unike sauen. Noen har hatt andre mer fremavla sauer
tidligere og opplever hvor fantastisk friske, sunne og funksjonelle gammelnorsk sau er.
Andre har bare forelsket seg i denne spennende vakre sauen som kommer i alle farger og
varianter. På noen gårdsbruk langs kysten, der lyngheiene trues av gjengroing er det denne sauen
som er redninga. Denne sauen skjøtter dette landskapet som ingen andre dyr.

I internasjonal sammenheng kan vi godt være stolte over den fantastiske historien til denne
ursauen vår. I utenlandsk vokabular omtaler vi gammelnorsk sau som «norrøn sau» (Old Norse
Sheep) elleopphavlegr som «opphaveleg» (indigenous).
Dette er vår eneste opprinnelige landrase av sau og den har ved flere anledninger vært nesten
utryddet. På 1980 tallet var det trolig bare 2-3000 dyr igjen i hele landet. Ved oppstarten av Norsk
Villsaulag i 1994 ble det sagt at antallet gammelnorsk sau var omkring 6-8000 dyr.
Etter skipinga av Norsk Villsaulag og svært vellykket merkevarestrategi med varemerket Norsk
Villsau fikk vi en eksponensiell vekst i antall gammelnorske sauer fra Østfold til Finnmark.
Vi har dessverre ikke oversikt over antall gammalnorske sauer i dag, men vi tror vi har passert
70.000 dyr.

Ingen andre land kan vise til å så vellykket bergingsaksjon av en truet landrase.
Så dere kan alle være stolte over at dere tar vare på denne unike sauen!
Likevel må vi være på vakt i forhold til å ta vare på denne enestående sauen med helt spesielle
gener og egenskaper videre. I dag er incentivene svært sterke for å avle for høyere vekter eller å
krysse for bedre vekter og høyere slaktekvalitet.
Siden sauen har uvanlig stort genetisk mangfold, kan vi i løp av relativt få generasjoner lage
hvilken sau som helst. Islandsk sau er på få år blitt en kjøttsau som slakter helt i topp i EUROPsystemet. Lamma er ca 14 kg, men slakter stort sett i E-klasse.
Islandsk sau er 99% av gammelnorsk sau. Men ved en hver seleksjon på bestemte gener, går noe
tapt og islandsk sau er i dag en langt mer krevende sau enn vår gammelnorske.

Gammelnorsk sau holdes i dag under nær sagt alle slags driftsformer, fra full vinterfôring med
kraftfôr og grôvfôr til full utegang uten noe tillegg. Det holdes gammelnorsk sau i innlandet, på
skogsbeiter med full vinterfôring og det er gammelnorsk sau som får gleden av høyfjellsbeiter
etter innefôring vinterstid.Slik har det også vært gjennom historien, sauen fikk ulike kår etter hvor han hørte til eller etter hvilket stell han fikk. Dette vil over relativt få generasjoner føre til at sauene utvikler seg forskjellig og vi får større mangfold hvis vi bare forvalter dette riktig. Hvis vi tar ut avlsdyr slik de gjorde før moderne husdyravl, bare etter fenotypiske trekk, er vi på en farlig vei. Det er så uendelig mye vi ikke vet om gammelnorsk sau sine egenskaper og genetikk.

For over hundre år siden hadde de stuttrova sau i Setesdalen, små knubne spælsauer omkring 40
kg med fantastisk ull. Den lysekte svarte spælsauen gav ull til svarte ytterplagg i de lokale
folkedraktene. Bare korthala sau eller spælsau fra gammelt vokabular, har helt snøhvit ull. Denne
ulla var også svært etterspurt i gamle tider. Langhala sauer har bare offwhite ull, ikkje kritthvit.

I Finnmark ble det snakket om Guhpa(samisk) og Noa. Førstnevnte hadde korte ører og svært
finfibret ull. Frem til krigen hadde dessuten mange sjøvottsauer som var stuttrova med fin ull.
Sauemannen Jon Sæland(1876-1963) sloss i hele sin karriere for å ta vare på den norske
spælsauen. De engelske sauene og kryssingsdyr hadde han lite til over for: De var «daudlynnte og
lågøyrde», mens kryssingsdyra var «slåpne halvrova sauer». Om spælsauen skriv han at « ingen
sau kan hoppa nåme nær so høgt eller springa so snøgt som spælsauen.. Det er det sikkert fleire
som kjenner til.

Men eg vil påstå at ingen annen sau kan bli så tam og veloppdragen som gammelnorsk sau. Hvis
du bare hører etter og viser han respekt vil du oppleve at det å spille på lag med denne gløgge
lettbeite sauen alltid lønner seg.
Ja, no rota eg meg bort i historien igjen, men tilbake til de det kommende tiår:
Vi kan særlig i dag være stolte over å ha en driftsform som krever lite kalorier i innsats. Det aller
meste av kjøttproduksjon i den vestlige verden er alt for ressurskrevende i framtida. I ei framtid
der all matjord må gå til å produsere mat til en voksende befolkning. Der mat må produseres uten
stort karbonavtrykk og uten å ødelegge biomangfoldet.

Når det gjelder klimautfordringer er vi også relativt heldige, vi får ikke 45 grader hete med
tørkekatastrofe og vi bor ikke på øyer som snart blir borte i havet.
Heller regn og storm enn tilstander som bønder i Australia no gjennomlever.
Sauene våre er kledt og beredt, så lenge arealene blir stelt og er rike nok.
Villsaudrift bidrar positivt i karbonregnskapet, måten dyra i flokk beveger seg i landskapet bidrar til
karbonbinding ! Halvparten av den urbane befolkningen vil redusere kjøttforbruket sitt, dette betyr at mange har en økt miljøbevissthet som kan komme oss til gode. Vi kan trygt markedsføre våre produkter som miljøvennlige, med lavt karbonavtrykk. Produkter som gjennom driftsformen bidrar til økt biologisk mangfold.

Så kjære kollegaer, fortvil ikke; tiden jobber med oss. Vi må dessuten være anstendige å se at
tilskuddsregimet har endret seg mye i vår favør gjennom det forrige tiåret.

Med dette ønsker jeg dere alle et riktig Godt Nyttår og de beste ønsker for sauen vår i de neste
tiår!

Beste hilsen,
Hilde Buer
Leiar i Norsk Villsaulag